Bokmålsordboka
jus 2, juss
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jus | jusen | juser | jusene |
| en juss | jussen | jusser | jussene |
Opphav
fra latin ‘rett’Betydning og bruk
lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
- studere jus;
- være professor i jus;
- gi seg i kast med jusen